53-åringen flyttet inn i sitt nye funkishus på Brunsbykollen i Varteig for bare noen dager siden. Eiendommen i Oslo, hvor hun har bodd i 15 år, er solgt.
– Jeg er egentlig ikke et bymenneske. Jeg tror jeg vil trives mye bedre i Varteig, sier Gry Hege, som opprinnelig er fra Båtsfjord i Finnmark.
Farger og kunstverk
Det er lett å finne fram til Gry Hege. Hun bor nemlig i det eneste huset i boligfeltet – ja, antagelig i hele Sarpsborg – som har ulike farger på vinduskarmene.
– Jeg er glad i farger og alt som er litt rart. Slik er min stil, konstaterer den sympatiske damen, som allerede har fått mye møbler og interiør på plass i sin nye bolig. Hun har blant annet kjøpt knallrosa lenestoler og lilla stoler til spisestuen på finn.no.
Men all kunsten som henger på veggene og de mange skulpturene som er plassert rundt i stua og på kjøkkenet har hun brukt hele livet på å samle.
Ja, hun maler selv også, og de bildene skal også opp på veggene etter hvert.
Lå i koma i en måned
Den livstruende og traumatiske opplevelsen skjedde for åtte år siden.
Det var rett før jul. Gry Hege følte seg dårlig, men hun hadde nettopp hatt familien på førjulsselskap, og ingenting tilsa at hun bare noen timer senere skulle sveve mellom liv og død.
Samboeren forsto alvoret og ringte ambulanse og det bar rett til Ullevål sykehus. Gry Hege husker hun gikk ut på egne bein, men deretter ble det svart.
Hun ble lagt i kunstig koma. Det viste seg at Gry Hege hadde lungebetennelse og hadde fått blodforgiftning.
Hun ble raskt dårligere. De indre organene kollapset. Hennes liv var truet.
«Hva glaner dere på?»
Først en måned senere våknet Gry Hege. Fullstendig uvitende om at hun bare var et hårsbredd fra å miste livet.
For legene kunne ikke garantere at hun ville overleve. Familie og venner som våket over henne måtte bare ta en dag av gangen. Alle som sto henne nær ble bedt om å komme for å ta farvel.
Hvis hun kom til å overleve, var det ganske sikkert at hun ville ha pådratt seg en hjerneskade. Legene var ikke sikre på om hun ville klare seg
Da Gry Hege ble vekket, sto flere mennesker rundt sengen og så på henne med store øyne.
Da slangen i halsen ble fjernet, var det første Gry Hege, med sin sedvanlige nordnorske humor, sa: Hva er det dere glaner på?
Overlevde mot alle odds
– Alle jublet. De skjønte at hjernen min ikke var skadet, sier Gry Hege og ler.
Hun hadde overlevd mot alle odds.
Men hender og føtter kunne ikke reddes.
Gry Hege fikk den beskjeden rett etter at hun våknet fra kunstig koma. Legene så ingen annen utvei enn å amputere.
De måtte først amputere begge hendene.
Heller ikke føttene var det håp for.
Hun gjennomgikk ni krevende operasjoner. Stadig mer av beina måtte fjernes. Gry Hege ba om at knærne måtte beholdes. De klarte seg med et nødskrik.
«– Da skjedde det noe med meg. Jeg bestemte meg for å ta livet tilbake. Jeg skulle vise alle at jeg kunne få til absolutt alt jeg ville til tross for mitt handikapp»
Kamplysten våknet
– Før hver operasjon håpet jeg at jeg ikke skulle våkne opp av narkose.
Gry Hege er ærlig og åpen om at den første tiden etter den dramatiske opplevelsen var blytung.
Uten armer og bein, hvilken verdi hadde livet hennes da?
Men da hun overlevde også den niende operasjonen, våknet kamplysten.
– Da skjedde det noe med meg. Jeg bestemte meg for å ta livet tilbake. Jeg skulle vise alle at jeg kunne få til absolutt alt jeg ville til tross for mitt handikapp.
Verst å miste hendene
53-åringen har alltid vært kreativ. Hver ledige minutt ble brukt til å strikke eller sy.
Hun klarte ikke lenger å drive med håndarbeid etter at hun fikk proteser på begge hendene.
– Selv om protesene jeg har på beina har gitt med mest fysisk smerte, så har det å miste hendene vært det aller verste, forteller Gry Hege.
Hun klarer ikke lenger å strikke, og mange oppgaver tar nå lang tid å utføre. For eksempel må hun bruke mye tid på å åpne posten eller sette i en stikkontakt
Etter flere måneders opphold på sykehus, ble Gry Hege flyttet til Sunnas.
Der skjedde det noe som ga livet hennes ny mening. Hun begynte å male. Det hevet livskvaliteten betydelig. Hun fant en ny lidenskap.
– Det er noe jeg virkelig liker å gjøre. Og det merkelige er at jeg glemmer at jeg ikke har hender når det er nettopp hendene jeg bruker.
Nye bein å stå på
Gry Hege gjennomførte utdannelse ved Nydalen kunstskole. Hun elsker fortsatt å male og selger bilder via nett. Hun har holdt malekurs for Sarpsborg Handikapforbund. Hun holder også foredrag, om livsmestring.
«Nye bein å stå på», har hun så treffende kalt foredraget. Budskapet hennes gjør inntrykk, 53-åringen får mange positive tilbakemeldinger.
Hun kom seg tilbake til sin gamle jobb som ingeniør i oljebransjen. Dette skjedde under ett år etter at hun var livstruende syk.
Men kreftene var ikke de samme. Det ble for krevende å jobbe fullt. Hun var utslitt etter hver arbeidsdag.
Da koronaen kom, fikk Gry Hege mulighet til å tenke gjennom hvilket liv hun ville leve.
– Jeg var ikke udødelig likevel. Det ga meg perspektiv. Jeg ønsket å være mer kreativ. Drive med ting som gir meg overskudd.
I dag er hun 80 prosent ufør, men målet er at hun skal klare å jobbe mer etter hvert.
– Jeg har erfart at jeg klarer mer enn jeg tror. Men visse ting må jeg ha hjelp til. Jeg har personlige assistenter hos meg hver dag.
Hun velger å ikke bruke energi på å være bitter eller dvele ved hvorfor hun ble utsatt for sykdom.
– Det nytter ikke å dvele ved ting man uansett ikke får gjort noe med.
Derfor endte Gry Hege opp i Varteig
Tilbake til Varteig, hvor Gry Heges neste kapittel nå starter.
Hvordan endte hun egentlig opp der?
Selv om 53-åringen aldri har bodd i Sarpsborg, kjenner hun byen godt likevel.
Hun har hytte ved Furuholmen. Hennes barndomsvenninne fra Båtsfjord har også bosatt seg i Varteig.
Faktisk bor det en liten koloni av båtsfjordinger i kommunen, som møtes jevnlig.
– Da jeg og samboeren min skulle flytte fra hverandre, kom jeg over en salgsannonse for et hus på Brunsbykollen
Slik begynte drømmen å spire.
Hun tok kontakt med utbygger, og slo til på muligheten til å kjøpe en tomt, hvor hun selv fikk påvirke husets innhold. Blant annet har hun installert heis. Og hun har plukket ut et mer fargerikt interiør og farger på veggene.
– Jeg har ikke rukket å bo her så lenge, men jeg tror dette kommer til å bli bra. Det virker enklere å prate med og bli kjent med folk i Sarpsborg enn i Oslo, slår Gry Hege fast.